Dagens ord, 3. desember: Sko
Hvorfor: Selv om jeg egentlig er veldig lite opptatt av sko, synes jeg det er et fint ord. Det symboliserer jo en slags trygghet; har man gode sko, har man litt større potensiale for en god dag.
Dessuten er jo sko et veldig vanlig ord, og noe alle har et forhold til. Og sist, men ikke minst, så må vel Tazte priv med Bård og Harald få en god del av æren for min forkjærlighet for ordet sko.
Følg med videre, i morgen kommer det et nytt, fint ord.
Klemz Harald
torsdag 3. desember 2009
onsdag 2. desember 2009
Adventstid
I et forsøk på å være spontan, artig, hipp og kul - men ikke særlig original - lanserer jeg herved adventskalender her på bloggen min.
Konseptet mitt er rett og slett: ord jeg liker som har like mange bokstaver som den respektive datoen som innlegget blir publisert. Dvs. 1. desember = én bokstav, 4. desember = fire bokstaver, 13. desember = 13 bokstaver.
Skjønner?
Hvorfor en slik obskur adventskalender, spør du kanskje. Til det vil jeg bare svare: hvorfor ikke? Det er også hyggelig hvis du vil legge til en kommentar med ditt favorittord for akkurat den dagen, slik at alle kan få noen hyggelige og gode ord med seg når de titter innom bloggen.
Siden jeg kom på dette konseptet i dag, 2. desember, kommer gårsdagens ord nå, litt på etterskudd.
Dagens ord, 1. desember: Å
Hvorfor: Egentlig er jo ikke å noe ord, men et infinitivsmerke. Men siden jeg ikke har helt sansen for preposisjonen i eller nølelyd-ordene æ og ø, tar jeg meg visse friheter når jeg må velge ord på bare én bokstav. Dessuten liker jeg å, og jeg ser det som en av mine oppgaver å rette på folk som ikke bruker det korrekt, men blander det med og i tide og utide. Å må brukes på riktig måte, og det er mitt - og ditt - ansvar at det ikke blir misbrukt.
Dagens ord, 2. desember: Ur
Hvorfor: Dette er først og fremst et veldig morsomt ord å bruke til å tulle med islandsk. For eksempel: Vet du hva en veldig gammel klokke heter på islandsk? Ur-ur.
Eventuelt kan du bare legge til ur på halvparten av alle ord du bruker, så blir det som å snakke islandsk.
Ålreit, det var dagens (og gårsdagens) ord. I morgen kommer det et nytt, og enda et dagen etter det. Følg med, sier jeg bare. Dette blir SYKT spennende.
Avdentsklemz Harald
Konseptet mitt er rett og slett: ord jeg liker som har like mange bokstaver som den respektive datoen som innlegget blir publisert. Dvs. 1. desember = én bokstav, 4. desember = fire bokstaver, 13. desember = 13 bokstaver.
Skjønner?
Hvorfor en slik obskur adventskalender, spør du kanskje. Til det vil jeg bare svare: hvorfor ikke? Det er også hyggelig hvis du vil legge til en kommentar med ditt favorittord for akkurat den dagen, slik at alle kan få noen hyggelige og gode ord med seg når de titter innom bloggen.
Siden jeg kom på dette konseptet i dag, 2. desember, kommer gårsdagens ord nå, litt på etterskudd.
Dagens ord, 1. desember: Å
Hvorfor: Egentlig er jo ikke å noe ord, men et infinitivsmerke. Men siden jeg ikke har helt sansen for preposisjonen i eller nølelyd-ordene æ og ø, tar jeg meg visse friheter når jeg må velge ord på bare én bokstav. Dessuten liker jeg å, og jeg ser det som en av mine oppgaver å rette på folk som ikke bruker det korrekt, men blander det med og i tide og utide. Å må brukes på riktig måte, og det er mitt - og ditt - ansvar at det ikke blir misbrukt.
Dagens ord, 2. desember: Ur
Hvorfor: Dette er først og fremst et veldig morsomt ord å bruke til å tulle med islandsk. For eksempel: Vet du hva en veldig gammel klokke heter på islandsk? Ur-ur.
Eventuelt kan du bare legge til ur på halvparten av alle ord du bruker, så blir det som å snakke islandsk.
Ålreit, det var dagens (og gårsdagens) ord. I morgen kommer det et nytt, og enda et dagen etter det. Følg med, sier jeg bare. Dette blir SYKT spennende.
Avdentsklemz Harald
søndag 29. november 2009
Så tenner vi det første lys
Vær hilset!
I skrivende stund daler sneen lett og fin utenfor vinduet mitt, nesten like fint som den gjorde på 90-tallet. Det er lett å bli tankefull og nostalgisk når snøen faller på et så legendarisk og passende tidspunkt som første søndag i advent, men jeg skal prøve å unngå å gå i den fella.
Ting jeg har gjort siden sist:
- vært på guttekveld med pizza, chips og pepperkaker
- danset jule- og rampestrekedans
- sett på YouTube på jobben
- jogget til Sandvika og hjem igjen, noe som resulterte i et kne som fortsatt gjør vondt. Moral: ikke jogg lenge på asfalt
- sittet i boblebad
- spilt orgel
- overnattet i kirka
- blitt lei av Petter Northug
Jeg trodde egentlig ikke jeg hadde gjort så mye denne uka, men etter å ha skrevet hele denne lista skjønner jeg jo at det ikke stemmer helt. Altså har jeg et sykt innholdrikt liv, men liten evne til objektiv vurdering av hvor mye jeg fyller det med.
Ellers har det vel ikke skjedd så mye viktig. Bergenserne har visstnok klart å gjenoppbygge pepperkakebyen, og klemmegruppene på Facebook har antatt en mer ironisk form. Det er tydeligvis flere enn jeg som syntes at for mye påtatt klemming er en uting. Heldigvis.
Har som vanlig ikke tatt særlig mange bilder den siste uka, så her kommer i stedet et blinkskudd av meg på ferie i London i 2004. Enjoy.
Hvis du synes at jakka mi ser litt ut som den tilhører en narkoman, så er du ikke alene.
Dagens rare Harald-ting å gjøre: sende mail til TV2 og spørre om den legendariske serien "Virre virre vapp" fra slutten av 90-tallet fortsatt finnes, og om den noen gang kommer i reprise.
Koz Harald
I skrivende stund daler sneen lett og fin utenfor vinduet mitt, nesten like fint som den gjorde på 90-tallet. Det er lett å bli tankefull og nostalgisk når snøen faller på et så legendarisk og passende tidspunkt som første søndag i advent, men jeg skal prøve å unngå å gå i den fella.
Ting jeg har gjort siden sist:
- vært på guttekveld med pizza, chips og pepperkaker
- danset jule- og rampestrekedans
- sett på YouTube på jobben
- jogget til Sandvika og hjem igjen, noe som resulterte i et kne som fortsatt gjør vondt. Moral: ikke jogg lenge på asfalt
- sittet i boblebad
- spilt orgel
- overnattet i kirka
- blitt lei av Petter Northug
Jeg trodde egentlig ikke jeg hadde gjort så mye denne uka, men etter å ha skrevet hele denne lista skjønner jeg jo at det ikke stemmer helt. Altså har jeg et sykt innholdrikt liv, men liten evne til objektiv vurdering av hvor mye jeg fyller det med.
Ellers har det vel ikke skjedd så mye viktig. Bergenserne har visstnok klart å gjenoppbygge pepperkakebyen, og klemmegruppene på Facebook har antatt en mer ironisk form. Det er tydeligvis flere enn jeg som syntes at for mye påtatt klemming er en uting. Heldigvis.
Har som vanlig ikke tatt særlig mange bilder den siste uka, så her kommer i stedet et blinkskudd av meg på ferie i London i 2004. Enjoy.
Hvis du synes at jakka mi ser litt ut som den tilhører en narkoman, så er du ikke alene.Dagens rare Harald-ting å gjøre: sende mail til TV2 og spørre om den legendariske serien "Virre virre vapp" fra slutten av 90-tallet fortsatt finnes, og om den noen gang kommer i reprise.
Koz Harald
søndag 22. november 2009
Helg, klemming og pepperkaker
Heihei, ja!
Jeg har lovet mange et blogginnlegg nå, så her kommer det.
I helgen har jeg vært på tur med crescendofolk til Nordmarkskapellet.
Bra folk, passe slapp stemning og nok mat. Tipptopp.
Dere er best (værsågod, Alex).
Jeg begynner å bli ganske lei av "klem en sett-inn-det-som-passer"-dager på Facebook nå. Om folk synes de får for lite klemmer, får de ta tak i det selv, og ikke irritere meg med det. For øvrig tror jeg at de som oppretter disse klemme-evenementene er de samme som får mer enn nok klemmer likevel. Og dessuten er det nok mange som finner på disse greiene for egen vinnings skyld, og ikke nødvendigvis til glede for den klemte. Dagen som kalles "Poke-a-boob-day" burde vel verifisere mine anklager.
Jeg registrerer også at omtrent hele Bergen er i harnisk etter at pepperkakebyen deres ble jevnet med jorden av en eller annen tullekopp med litt for høy promille. Nå reageres det med ting som "frem med gapestokken", "umenneskelig" og "ingenting er hellig lenger". Med all respekt for Bergen, tradisjoner (de som kjenner meg, vet at jeg er en tradisjonenes mann) og aktiviteter som gleder barn: ta dere sammen. Selvsagt er dette trist og leit og kjipt for både barn og frivillige som har brukt mye tid, krefter og pepperkakedeig på dette, men det får være måte på hvor sinna man skal være. At (store kvanta av) et bakverk kunne utløse så mye sinne, hadde jeg ikke trodd. Med fare for å bli tatt useriøst fordi jeg tar ting fullstendig ut av kontekst og sammenheng: hver dag dør det barn som ikke HAR mat. Mange av dem har ikke hus heller, hverken av pepperkaker, mur eller tre. Klisjé, ja vel, men like fullt sant. Dere skjønner poenget. Slapp av litt, liksom.
For øvrig er de visstnok i full gang med en ny bakerunde i vestlandsbyen, slik at alt kan stå klart på fredag som planlagt. Det blir nok jul i år også, sier jeg bare.
Har ikke noe bilde i dag, men kan anbefale denne videoen på det sterkeste. Litt treig i starten, men den blir morsommere jo lenger ut i den du kommer. Jon Almaas er en artig kar, ass.
Dagens ting jeg har lært: dobbeltsjekk salmenumre hvis du skal spille fra koralboka. Mange salmer har samme melodi.
Koz Harald
Jeg har lovet mange et blogginnlegg nå, så her kommer det.
I helgen har jeg vært på tur med crescendofolk til Nordmarkskapellet.
Bra folk, passe slapp stemning og nok mat. Tipptopp.
Dere er best (værsågod, Alex).
Jeg begynner å bli ganske lei av "klem en sett-inn-det-som-passer"-dager på Facebook nå. Om folk synes de får for lite klemmer, får de ta tak i det selv, og ikke irritere meg med det. For øvrig tror jeg at de som oppretter disse klemme-evenementene er de samme som får mer enn nok klemmer likevel. Og dessuten er det nok mange som finner på disse greiene for egen vinnings skyld, og ikke nødvendigvis til glede for den klemte. Dagen som kalles "Poke-a-boob-day" burde vel verifisere mine anklager.
Jeg registrerer også at omtrent hele Bergen er i harnisk etter at pepperkakebyen deres ble jevnet med jorden av en eller annen tullekopp med litt for høy promille. Nå reageres det med ting som "frem med gapestokken", "umenneskelig" og "ingenting er hellig lenger". Med all respekt for Bergen, tradisjoner (de som kjenner meg, vet at jeg er en tradisjonenes mann) og aktiviteter som gleder barn: ta dere sammen. Selvsagt er dette trist og leit og kjipt for både barn og frivillige som har brukt mye tid, krefter og pepperkakedeig på dette, men det får være måte på hvor sinna man skal være. At (store kvanta av) et bakverk kunne utløse så mye sinne, hadde jeg ikke trodd. Med fare for å bli tatt useriøst fordi jeg tar ting fullstendig ut av kontekst og sammenheng: hver dag dør det barn som ikke HAR mat. Mange av dem har ikke hus heller, hverken av pepperkaker, mur eller tre. Klisjé, ja vel, men like fullt sant. Dere skjønner poenget. Slapp av litt, liksom.
For øvrig er de visstnok i full gang med en ny bakerunde i vestlandsbyen, slik at alt kan stå klart på fredag som planlagt. Det blir nok jul i år også, sier jeg bare.
Har ikke noe bilde i dag, men kan anbefale denne videoen på det sterkeste. Litt treig i starten, men den blir morsommere jo lenger ut i den du kommer. Jon Almaas er en artig kar, ass.
Dagens ting jeg har lært: dobbeltsjekk salmenumre hvis du skal spille fra koralboka. Mange salmer har samme melodi.
Koz Harald
søndag 8. november 2009
Et rop om oppmerksomhet?
Jeg senker lista, og begynner for alvor med trivielle blogginnlegg. Det får være måte på hvor lenge man skal klare å være dyp og meningsfull hver gang man blogger. Ikke at jeg har vært det før, men nå blir det hvertfall ikke noe av.
Det har vært en bra helg. Fredag kveld til lørdag morgen var det PysjCup, hvor Bryn faktisk vant kampropkonkurransen. Kongefett for oss, og dessuten en seier for det intelligente og samfunnssatiriske kampropet.
I dag var det først familiegudstjeneste med MAXIgospel og rock'n'roll, etterfulgt av Crescendo-styremøte. Deretter fikk jeg med meg cupfinalen fra andre omgang og ut, og alle som fulgte den kampen skjønner at det var to godt anvendte timer. Og med bursdagsfeiring i kveld som inneholdt steik, sjokkis og diskusjoner om både Bjarte Baasland og det faktum at jeg er for feit til å bli jockey, må helgen kunne sies å ha vært meget digg.
Dagens bilde er fra en tur på Solfjellstua forrige torsdag. Jeg hadde egentlig tenkt å bare gå en kort tur, rundt Rykkinn eller noe, før jobb, men det var så fint vær at jeg rett og slett måtte opp på et eller annet utsiktspunkt.
Jeg begynner å gå litt tom for "dagens visdomsord", så jeg tenkte å innføre bare "dagens (sett inn det som passer)". Først ut i denne serien er:
Dagens ting jeg liker: snøfnugg som faller i lyset fra gatelyktene en mørk høst/vinterkveld. Kanskje jeg skal skrive en sang om det.
(Når jeg tenker meg om, så er det kanskje noen som allerede har gjort det.)
Koz Harald
Det har vært en bra helg. Fredag kveld til lørdag morgen var det PysjCup, hvor Bryn faktisk vant kampropkonkurransen. Kongefett for oss, og dessuten en seier for det intelligente og samfunnssatiriske kampropet.
I dag var det først familiegudstjeneste med MAXIgospel og rock'n'roll, etterfulgt av Crescendo-styremøte. Deretter fikk jeg med meg cupfinalen fra andre omgang og ut, og alle som fulgte den kampen skjønner at det var to godt anvendte timer. Og med bursdagsfeiring i kveld som inneholdt steik, sjokkis og diskusjoner om både Bjarte Baasland og det faktum at jeg er for feit til å bli jockey, må helgen kunne sies å ha vært meget digg.
Dagens bilde er fra en tur på Solfjellstua forrige torsdag. Jeg hadde egentlig tenkt å bare gå en kort tur, rundt Rykkinn eller noe, før jobb, men det var så fint vær at jeg rett og slett måtte opp på et eller annet utsiktspunkt.
Jeg begynner å gå litt tom for "dagens visdomsord", så jeg tenkte å innføre bare "dagens (sett inn det som passer)". Først ut i denne serien er:
Dagens ting jeg liker: snøfnugg som faller i lyset fra gatelyktene en mørk høst/vinterkveld. Kanskje jeg skal skrive en sang om det.
(Når jeg tenker meg om, så er det kanskje noen som allerede har gjort det.)
Koz Harald
mandag 14. september 2009
Valglei
Nå har det vært snakk om dette Stortingsvalget i mange uker.
Det har vært valgstoff i alle medier, det være seg aviser, radio eller TV, hver bidige dag.
Det har vært valgbrosjyrer, valgomater og diverse oppfordringer på Facebook til å slutte opp om forskjellige politiske farger.
Nå får det være nok. Nå er jeg lei av valgmas. Kjeeeeeeedelig.
For øvrig: Jada, jeg har stemt. Både ved Stortings- og Kirkevalget. Dermed har jeg også rett til å klage på resultatet. Noe som fører meg videre til dagens visdomsord: Har du ikke stemt, kan du ikke klage på resultatet. Har du stemt, kan du klage, men det vil antakeligvis ikke hjelpe.
Koz Harald
Det har vært valgstoff i alle medier, det være seg aviser, radio eller TV, hver bidige dag.
Det har vært valgbrosjyrer, valgomater og diverse oppfordringer på Facebook til å slutte opp om forskjellige politiske farger.
Nå får det være nok. Nå er jeg lei av valgmas. Kjeeeeeeedelig.
For øvrig: Jada, jeg har stemt. Både ved Stortings- og Kirkevalget. Dermed har jeg også rett til å klage på resultatet. Noe som fører meg videre til dagens visdomsord: Har du ikke stemt, kan du ikke klage på resultatet. Har du stemt, kan du klage, men det vil antakeligvis ikke hjelpe.
Koz Harald
mandag 17. august 2009
Kjedelig?
Joda, jeg lever fortsatt i beste velgående. Ikke bare beste sånn subjektivt sett, men langt på vei også beste i verdensmålestokk.
Siden livet mitt ikke i like stor grad som før kommer til å være preget av reising, KM-arrangementer og andre ting som tydelig fordrer en jevn og konkret informasjonsstrøm, kommer nok denne bloggen til å bli preget av noe mer trivielle innlegg. Altså, det kommer selvsagt til å skje ting også det neste året som nok får det til å rykke i bloggefingrene, men det kommer ikke like mange reisereferater og "hva skjer på Rønningen?"-updates. Og det er nok, som sagt, en mulighet for at det blir et mer hverdagslig preg på bloggpostene. Kanskje det til og med kommer noen refleksjoner over livets reis. Ikke vet jeg. Jeg skal uansett la være å bli pompøs.
Problemet med trivielle ting og refleksjoner er at det ofte er kjedelig å lese om. Derfor skal jeg ikke forsøke meg på å skrive noe smart nå klokka ti på tolv om kvelden. Det får vente til en dag jeg faktisk har noe fornuftig å formidle.
For øvrig har jeg i dag malt kontoret jeg skal ha på menighetshuset. Det ble riktig så fint. Her burde jeg egentlig hatt et bilde for å illustrere den nevnte påstanden, men jeg har ikke tatt noen. Men hvis du googler bilder av "eggehvit" får du i hvert fall et ganske bra inntrykk av hvordan fargen er. Dagens visdomsord: En vegg som i utgangspunktet ser hvit ut, kan se rosa ut når du ser den i kontrast til hvordan hvit egentlig er.
Koz fra Harald
Siden livet mitt ikke i like stor grad som før kommer til å være preget av reising, KM-arrangementer og andre ting som tydelig fordrer en jevn og konkret informasjonsstrøm, kommer nok denne bloggen til å bli preget av noe mer trivielle innlegg. Altså, det kommer selvsagt til å skje ting også det neste året som nok får det til å rykke i bloggefingrene, men det kommer ikke like mange reisereferater og "hva skjer på Rønningen?"-updates. Og det er nok, som sagt, en mulighet for at det blir et mer hverdagslig preg på bloggpostene. Kanskje det til og med kommer noen refleksjoner over livets reis. Ikke vet jeg. Jeg skal uansett la være å bli pompøs.
Problemet med trivielle ting og refleksjoner er at det ofte er kjedelig å lese om. Derfor skal jeg ikke forsøke meg på å skrive noe smart nå klokka ti på tolv om kvelden. Det får vente til en dag jeg faktisk har noe fornuftig å formidle.
For øvrig har jeg i dag malt kontoret jeg skal ha på menighetshuset. Det ble riktig så fint. Her burde jeg egentlig hatt et bilde for å illustrere den nevnte påstanden, men jeg har ikke tatt noen. Men hvis du googler bilder av "eggehvit" får du i hvert fall et ganske bra inntrykk av hvordan fargen er. Dagens visdomsord: En vegg som i utgangspunktet ser hvit ut, kan se rosa ut når du ser den i kontrast til hvordan hvit egentlig er.
Koz fra Harald
Abonner på:
Innlegg (Atom)
