Kjedelig?

Joda, jeg lever fortsatt i beste velgående. Ikke bare beste sånn subjektivt sett, men langt på vei også beste i verdensmålestokk.

Siden livet mitt ikke i like stor grad som før kommer til å være preget av reising, KM-arrangementer og andre ting som tydelig fordrer en jevn og konkret informasjonsstrøm, kommer nok denne bloggen til å bli preget av noe mer trivielle innlegg. Altså, det kommer selvsagt til å skje ting også det neste året som nok får det til å rykke i bloggefingrene, men det kommer ikke like mange reisereferater og "hva skjer på Rønningen?"-updates. Og det er nok, som sagt, en mulighet for at det blir et mer hverdagslig preg på bloggpostene. Kanskje det til og med kommer noen refleksjoner over livets reis. Ikke vet jeg. Jeg skal uansett la være å bli pompøs.

Problemet med trivielle ting og refleksjoner er at det ofte er kjedelig å lese om. Derfor skal jeg ikke forsøke meg på å skrive noe smart nå klokka ti på tolv om kvelden. Det får vente til en dag jeg faktisk har noe fornuftig å formidle.

For øvrig har jeg i dag malt kontoret jeg skal ha på menighetshuset. Det ble riktig så fint. Her burde jeg egentlig hatt et bilde for å illustrere den nevnte påstanden, men jeg har ikke tatt noen. Men hvis du googler bilder av "eggehvit" får du i hvert fall et ganske bra inntrykk av hvordan fargen er. Dagens visdomsord: En vegg som i utgangspunktet ser hvit ut, kan se rosa ut når du ser den i kontrast til hvordan hvit egentlig er.

Koz fra Harald

Men bloggen var ikke død...

Ålreit. På tide å gjøre et nytt helhjerta forsøk på å blåse liv i denne bloggen. Som alle vet, så er det den første joggeturen som er den verste når du ikke har trent på lenge. Sånn er det litt med blogging også. Man må komme seg inn i en stim. Så herved tas det første skrittet på en ny runde med personlig utlevering.

Siden sist har det skjedd en hel del. Det viktigste og mest markante er så klart at TSN 08/09 er over. Det er så mye jeg kan si om det, men det kan fort bli kjedelig å lese om. Men det har vært utrolig innholdsrikt, og et fantastisk år som jeg kommer til å leve lenge på. Beklager klisjeen, men det er faktisk slik det føles. Jeg har skrevet et avslutningsinnlegg til hjemmesida til TSN 08/09 også, hvor det står litt mer, men ikke avskrekkende mye om mitt år i trekantens tegn. (Det ligger riktignok ikke på nett enda, men forhåpentligvis blir også den sida oppdatert om ikke lenge.)

Etter at jeg flytta hjem fra Rønningen har det i grunnen ikke skjedd så ekstremt mye. Kort oppsummert hadde jeg først to uker ferie, så en uke på TT på Gjøvik og deretter en uke på konfleir på Lifjell. Fra leir dro jeg rett til hytta i Risør, hvor jeg tilbrakte de to neste ukene i slapt feriemodus. Mandag denne uka kom jeg hjem, og har brukt tida til å trene, forberede til konfleir, skrive litt musikk og sove lenge om morgenen. Tipptopp med ferie.

Nå venter en ny uke med konfleir. Etter det blir det slutt på farting en stund. Det neste året skal jeg nemlig tilbringe hjemme på Rykkinn hos mor og far, mens jeg avtjener verneplikten som sivilarbeider i Bryn menighet. Det tror jeg kan bli meget bra.

Med det skulle jeg ha gitt et greit riss av min nærliggende fortid, nåtid og fremtid. Jeg satser (igjen) på å prøve å blogge sånn passe ofte, selv om det tidligere har vist seg å være vanskelig å gjennomføre. Dagens visdomsord: Alle bloggere har rett til en ny sjanse. Og ikke bare én, men sytti ganger sju.
Slenger med et bilde av meg med årets sommerbart - og skjegg. Bildet er bøffa fra Facebook, så er litt usikker på om jeg har lov å bruke det. Men jeg kjenner han som har tatt det, så det går sikkert greit.